/\

ANNONSE

 Administrerende direktør for M+, Lars Nittve, utvider stadig kunstsamlingens omfang og rekkevidde. Foto: Amanda Kho
Administrerende direktør for M+, Lars Nittve, utvider stadig kunstsamlingens omfang og rekkevidde. Foto: Amanda Kho

Folk

Svensk direktør bygger nytt prestisjemuseum i Hongkong

Etter til sammen 20 år ved Tate Modern og Moderna Museet var direktør Lars Nittve klar for en pause. Men så fikk han et tilbud fra Hongkong, Kina. Han ble bedt om å skape det nye museet M+

Dette er Lars Nittve

Alder: 61 år
Bosted: Hongkong
Familie: Gift med interiørarkitekten Shideh Shaygan
Yrke: Museumsdirektør
Karriere: Lang og variert karriere som foredragsholder, internasjonal kunstkritiker, kurator, forfatter og internasjonalt kjent museumsdirektør. Han har også vært drivkraften bak noen av verdens mest anerkjente kunstmuseer, blant annet på Londons Tate Modern, Danmarks populære Louisiana og Stockholms Moderna Museet. I 2011 ble han utnevnt til administrerende direktør for Hongkongs nye museum M+, som etter planen åpner i begynnelsen av 2019.

Read more

I 2010 var Lars Nittve klar for å ta livet med ro. I løpet av karrieren hadde han grunnlagt kunsthallen Rooseum i Malmø, jobbet  tre år som direktør for Tate Modern i London og ni år som direktør for Moderna Museet i Stockholm.

 – Ærlig talt.  Jeg hadde sett for meg en hyggelig, mindre akademisk stilling. Jeg gledet meg til stå litt mer på ski og gå litt flere fotturer, sier Lars Nittve til Scandinavian Traveler. 

Men en dag ringte telefonen. Det var Henry Tang, en industrimagnat fra Hongkong. På dette tidspunktet var Tang også statssekretær i regjeringen og styreleder i et regjeringsorgan med ansvar for utviklingen av en 40 hektar stor halvøy, laget av søppel og fyllmasse, der Hong Kongs posisjon som regionalt sentrum for kunst og kultur skulle befestes.

– Det Henry sa da han: «Lars, vi vil gjerne at du skaper et museum som Asia ikke har sett maken til», minnes Nittve. – Jeg spurte ham hva han mente med det. Det hørtes i overkant ambisiøst ut. Og en smule diffust. Hong Kongs M+ gir en visuell wow-opplevelse med sine mange nivåer.Foto: Amanda Kho

  – Det han mente var at museer som Museum of Modern Art i New York, Centre Pompidou i Paris og Tate Modern i London er museer som resten av verden ser opp til. Et museum av dette kaliberet finnes ikke i Asia. Det finnes noen gode museer i Japan, og til en viss grad noen i Sør-Korea, men ingen av dem har samme status.

Selv om Lars Nittve hadde ønsket seg et tapetskifte, husket han godt hvor spennende det var å forberede åpningen av Tate Modern og å arbeide med grunnleggingen av Rooseum. Han bestemte seg altså for å legge pausen på is. I januar 2011 satte han seg på flyet til Hongkong for å tiltre stillingen som administrerende direktør for M+.

Da han gikk av flyet, oppdaget han at prosjektet hadde en historie.

I 1998, like etter at britene gav Hong Kong tilbake til Kina, bad Hong Kongs turistdepartement det lovgivende organet vurdere en utvikling av kulturtilbudet i Hongkong. En spørreundersøkelse viste at turister flest mente at tilbudet var for dårlig. Lovgiverne gav sitt samtykke, og myndighetenes kvern begynte å male. Sakte, men sikkert.

I 2001 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for utformingen av hele West Kowloon Cultural District. Det var den britiske arkitekten Norman Foster som leverte inn vinnerprosjektet. Det møtte imidlertid kraftig offentlig motbør, noe som førte til at myndighetene skrinla Fosters prosjekt og startet forfra igjen. Foster vant også den andre konkurransen, som ble avgjort i 2011. Det sveitsiske arkitektbyrået Herzog & de Meuron ble valgt til å tegne selve museet.

Museet var opprinnelig planlagt åpnet i 2015, men nå sier Lars Nittve at det vil bli ferdigstilt i 2018 og først åpnet for publikum første halvår i 2019. 

– Den store overraskelsen for min del, var graden av offentlig tilsyn. Midlene er offentlige. Det har nok krevd fire til fem ganger så mye arbeid å komme i havn enn det for eksempel gjorde i London. Jeg trodde det i prinsippet ville være britisk. Og sannsynligvis er det britisk, pre-Thatcher ganger ti! Det er gammeldags statsforvaltning.

 Museet kommer til å ha store, åpne flater og masse lys.

Ettersom det fortsatt er mer enn fire år til museet åpner, har Nittve konsentrert seg om fire grunnleggende søyler: etablere et team, etablere en kunstsamling, etablere et museum og finne publikum.

– Vi har kjerneteamet vi ønsker oss på plass. Når det gjelder kunstsamlingen, er vi i full gang med å se på levende bilder, siden vi kom litt sent i gang med den biten, forteller han. Geografisk sett beveger vi oss ut fra sentrum – der sentrum er Hong Kong og Kina.

– I fjor brukte vi mye tid på Øst-Asia – Japan og Korea – og nå retter vi blikket mot Sørøst-Asia og Sør-Asia. Innimellom jobber vi med saker litt lengre borte. Det er en prosess som skjer trinnvis, og som krever mye research. Men selvsagt dukker det alltid opp noen muligheter man bare må gripe innimellom.

En mulighet Nittve grep i juni 2012, var å kjøpe mer enn 1 500 kunstverk av Uli Sigg, mediamogulen som var Sveits' ambassadør i Kina på slutten av 1990-tallet. Siggs samling anses av mange for å være verdens fremste samling av kinesisk samtidskunst.

Hongkong har vært under kinesisk styre siden 1. juli 1997, men Nittve forteller at museet ikke har hatt noen politiske problemer i tilknytning til anskaffelsen av kunstverkene.

– Vi har arrangert en rekke utstillinger som har omfatter verker jeg trodde ville bli betraktet som radikale eller sensitive politisk sett, på grunn av historiene de formidler, men så langt har alt gått på skinner. Dette er noe vi er veldig bevisst på akkurat nå, men jeg tror det vil ta lang tid før samlingen vår vil skape problemer.

Ny rute til Hong Kong

I oktober, 2018 åpner det en ny direkterute mellom København og Hong Kong. 

Gå til flysas.com for å bestille billetter nå. 

Read more

Lars Nittve er mer bekymret for at planleggingen og byggingen av museet skal trekke ut i tid. Men i påvente av det skal blir ferdig, lanserer M+ en stor nettside i  2015 kmed digital kunst og interaktive programmer. Denne siden skal også fungere som en undervisningsplattform. I 2016 kommer museet til å åpne et 400 kvadratmeter stort utstillingsareal på byggeplassen, med løpende utstillingsaktiviteter frem til selve museet åpner. 

– Når det gjelder publikum, er det viktig at vi holder tunga rett i munnen. Vi må etablere en relasjon til publikum, bygge opp et publikum, gjøre ting, få reaksjoner og lære folk opp, slik at de blir vant til mye av det spesielle vi kanskje kommer til å foreta oss i fremtiden.

Det spesielle? Ja, M+ skal være mer enn et museum. Det skal være et museum pluss. Og ikke minst et museum for visuell kultur.  

– Det hadde ikke vært riktig å skape et museum som bare dreier seg om kunst, eller bare om et annet felt. Men hva skjer hvis du begynner å samle og tenke og lar ulike ting føre en dialog med hverandre? Hvis du ser deg rundt i Hongkong, vil du legge merke til at mange av de mest kjente unge kunstnerne også er anerkjente grafiske designere eller arkitekter. De kan skifte hatter flere ganger om dagen uten at det er noe problem. Kommer du fra reklamebransjen, for eksempel i London, og hevder at du er kunstner, ville ingen tro deg. Du ville ikke fremstå som en troverdig kunstner. Flytter du til Asia, vil du oppdage at disse kategoriene er vestlige konstruksjoner og ideer. De er ikke like mentalt rotfestet blant arkitekter, designere og kunstnere som de er i Europa, forklarer Nittve.

Like viktig er relevansen museet har for Hong Kong og byens innbyggere.

 – På mange måter hjelper museer folk å forstå hva det vil si å bo på et visst sted på et visst tidspunkt. Det å sette seg inn i hva kunstnere og formgivere driver med, kan være et instrument som hjelper oss å forstå oss selv og samfunnet rundt oss. I utgangspunktet starter vi vår historie etter 1949 og 1945. For Hong Kongs del er det etter 1949, med de store endringene som fant sted i regionen da Folkerepublikken Kina ble proklamert. I andre deler av regionen vil 1945 være et naturlig sted å starte.

I tillegg er vi selvsagt et museum som ser resten av verden fra et Hong Kong-perspektiv.

 –  Selv om vi ikke går så langt tilbake i tid som ledende europeiske museer, forteller vi i bunn og grunn den samme historien. Bare fra et annet ståsted.

Tekst: Roberto De Vido

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk