Road trip i Kroatia

Kjører du inn i landet fra Split, glir de tykke murene på Diocletians palass og moderne skyskraperforsteder inn i det avtagende havlandskapet ettersom veien klatrer bratt oppover, forbi middelalderborgen Klis, over et fjellpass og inn i det berglendte baklandet. Gjennom århundrene har republikken Venezia, Østerrike-Ungarn og Det osmanske rike kjempet om disse landområdene. Denne urolige og vanskelige fortiden er fortsatt merkbar i dag, den har satt sine spor på landets psyke.

Šibenik

Et stykke inn i landet tar vi av fra motorveien for å besøke kystbyen Šibenik, en beskjeden, men stadig mer populær destinasjon, med to severdigheter på UNESCOs verdensarvliste og en restaurant med Michelinstjerne. Den er bygget inn i åssiden og ser ut over en beskyttet havskanal. Gamlebyen i Šibenik er bilfri og sentrert rundt en vakker plass med en gotisk renessansekatedral fra 1400-tallet, smykket med utskårne gotiske dører og en praktfull kuppel.

På den andre siden ligger rådhuset, som ble bygget av venetianerne i 1533, og som i dag huser kaféen og restauranten Gradska Vijećnica, med utebord i skyggen av søyleganger. 

– Vi har en rik, gastronomisk arv, med innflytelser fra Frankrike, Østerrike-Ungarn, Det osmanske rike og Venezia,” sier prosjektleder Lucija Bilandžić. «Det som er viktig for oss er å tolke tradisjonelle retter på en moderne måte, basert på ferske, lokale ingredienser,» legger hun til. Kjøkkensjef Rudi Štefan kombinerer delikatesser som ål og gresskar, eller lam og bønner, for å skape sofistikerte, sesongbetonte retter som er vakkert presentert og fulle av smak.

Fra Pelegrini fører bratte steintrapper opp til 1400-tallsborgen St. Mikael, som du går til på ti minutter. Her er det friluftskonserter om sommeren, med en uslåelig utsikt over byen, havet og øyene som bakteppe. I fjor sommer spilte blant andre Róisín Murphy og Bryan Ferry her.

Feriefolket elsker sol og hav, men i dag trekkes stadig flere mot opplevelsesturisme. Innover i landet fra Šibenik, i utkanten av nasjonalparken Krka, finner du Agrotourism Kalpić, som blir drevet av to søstre, Ivana og Anita. De tilbyr rustikke rom og deilige måltider laget av egne gårdsprodukter, som ulike typer oster, stekt kjøtt og grønnsaker fra hagen. «Faren vår fikk ideen om å tilby «glemt mat» til turister i Krka-området,» forklarer Ivana Kalpić Lamešić.
 

– Først var de lokale skeptiske, fordi vi ligger utenom allfarvei, men nå samarbeider vi med mange av dem. Utenlandske gjester setter pris på naturen, den tradisjonelle arkitekturen, landskapet, den hjemmelagede maten og varmen de finner her. En gjest sa at det var som hjemme, bare bedre.

Lika

Kjører du nordover herfra, gjennom den landlige regionen Lika, med bølgende enger, barskoger og elver i skyggen av Velebit-fjellet, kommer du til Kroatias mest besøkte innlandsdestinasjon – nasjonalparken Plitvice. Her må du ha minst én overnatting, helst to, for å få en hel dag til å utforske denne imponerende nasjonalparken, som står på UNESCOs verdensarvliste.

I de tette skogene med bøk, gran og furu ligger 16 turkise innsjøer som er forbundet med flere flotte fossefall. De ble formet av kalksteinsavleiringer som gjennom flere tusen år dannet travertindammer. Følg de trebelagte gangstiene rundt parken, ta båt over Kozjak-sjøen, og sørg for å få med deg det største fossefallet, Veliki Slap, som stuper 78 meter ned i de nedre innsjøene. Fargene er forbløffende intense – asur, blått, turkis og smaragdgrønt. Om vinteren, dekket av snø, ligner Plitvice på et drømmelandskap fra et eventyr.

Fortsetter du gjennom Lika, vil du legge merke til flere forlatte hus som en gang tilhørte kroatiske serbere. Mange av dem flyktet under borgerkrigen. Da hadde de bodd her siden 1500-tallet, da habsburgerne ba dem om å danne vojna krajina (den militære grensen).

Den serbisk-amerikanske oppfinneren Nikola Tesla (1856-1943) kom fra en slik familie. Han ble født i Smiljan, i nærheten av Gospić, hvor faren var en ortodoks prest. Familiens hus er i dag Tesla-museet. Her kan du se bekken hvor lille Nikola oppdaget naturens hemmeligheter og begynte å drømme om store oppfinnelser. Du kan også se en kortfilm om livet hans, og den interaktive delen viser hvordan teslaspolen (en elektrisk induktiv koblingskrets) kan lyse opp neonrør uten ledningstilkobling.

– Vi er stolte over å ha gjester fra hele verden. Vi ønsker å formidle historien om en stor tenker som endret verden,» sier museumsbestyrer Nikolina Krpan. – Uten oppfinnelsene hans ville verden sett annerledes ut. Livene våre er enklere og mer behagelige takket være Tesla.

Rijeka og Opatja

Fra Smiljan går veien nordover gjennom fjellene og furuskogene i Gorski Kotar, før vi kjører nedover igjen til havnebyen Rijeka, europeisk kulturhovedstad i 2020. Vi besøker sentrum før vi finner trappen fra 1531 og går de 560 trinnene opp til Trsat. Her tar vi en kaffe på det overdådige Trsat-slottet, som ble bygget om på 1800-tallet, med utsikt over byen, den vakre Kvarner-bukten og øyene Krk og Cres i det fjerne. Vest for Rijeka, også med utsikt over Kvarner-bukten, ligger Opatija. Det sies at turismen i Kroatia oppsto her. Det elegante, nyklassiske hotellet Kvarner åpnet i 1884 og er det eldste hotellet på Adriaterhavskysten.

– Opatija var en gang den østerrikske riviera, under habsburgerne, sier Gabrijela Krmpotić, direktør for Det kroatiske turistmuseet i Opatija. –  Vi har nettopp hatt en utstilling om Gustav Mahler, som bodde i Opatija fem ganger og komponerte sin berømte symfoni nr. 4 her i 1905.

I dag bærer de storslåtte Wiener-secesjonhotellene i Opatija, hvor adelsmenn, forfattere og kunstnere en gang holdt til, preg av en falmet storhetstid. Men den vakre, 12 kilometer lange sjøpromenaden, som ble bygget mellom 1889 og 1911, er fortsatt like fin. Du kan gå hele veien fra fiskerhavnen Volosko, forbi Opatija og Ičići til Lovran. På veien kommer du forbi hoteller, badeområder, villaer med frodige hager og en marina. 

Pula

Vi avslutter reisen med en kjøretur på Istria-halvøya til Pula, en industrihavn som ble grunnlagt av romerne. Her beundrer vi ærverdige, gamle monumenter som Forumplassen, det elegante Augustustempelet, en stolt triumfbue og Arena, et godt bevart romersk amfiteater fra år 1 e.Kr., hvor gladiatorkamper fant sted. I dag, rundt 2000 år senere, er det fortsatt offentlige forestillinger her. I fjor sommer kom de tyske elektronika-pionerene Kraftwerk hit med sitt 3D-show, og i år skal det amerikanske rockebandet Foo Fighters stå på scenen.

Pula filmfestival har blitt arrangert hvert år siden 1954.

– Å se en film i det gamle amfiteateret er en unik, audiovisuell opplevelse,» sier arrangør Sanela Pliško. –De gamle murene takler moderne teknologi, legger han stolt til.

Kanskje det er dette som gjør Kroatia så spesielt. Historien er allestedsnærværende, men de gamle monumentene er ikke museumsgjenstander. De er levende rom som er integrert i dagens virkelighet og kultur, fra Diocletians palass i Split til den romerske arenaen i Pula.